 |
Mjødurt - Filipendula ulmaria
| Navn | Mjødurt |
| Samisk navn | Hádjarássi, Miehtaskážir, Sarvvarássi |
| Latinsk navn | Filipendula ulmaria |
| Familie | Rosefamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
ID |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
1 |
| Jordsmonn |
  |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Europeisk staude som blir ca 1 meter høy og 50 cm vid. Tradisjonelt en høyt skattet medisinplante. Bladene kan brukes i te (tradisjonelt som smertestillende og febernedsettende), blomstene til vinlaging, og røttene kan kokes til matbruk. Noen få mjødurtblomster i syltetøyet når du sylter, gir syltetøyet en mild mandelsmak. God mineraloppsamler som tiltrekker seg bier og andre fordelaktige insekter. Får stå i fred fra dyr bortsett fra geita. Plantes med 45 cm avstand for å lage et jorddekke.
Urtekildens Planteleksikon om Mjødurt
Konservering av mjødurt
Mjødurt saftFormering av mjødurt
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø:
10°c er god spiretemperatur.
Deling: Tudeles på våren.
Store deler kan plantes direkte på permanent voksested.
Stiklinger: Rotstiklinger på vinteren
Skadeinsekter og sykdommer på mjødurt
Engperlemorvinge - Brenthis ino: Temmelig vanlig på Østlandet og Sørlandet, og finnes ellers i indre deler av Møre og Romsdal: Norddal og Sunndal. Larven lever på mjødurt og bringebær, eventuelt også andre Rubus-arter.